Latvia setter store statlige anskaffelser under lupen: Hva tilbydere må vite

Latvias finansminister har sagt høyt det tilbydere mumler i private samtaler: offentlige anskaffelser «må ikke nesten bli et synonym for sløsing med penger». Den 25. august 2026 støttet Ministerkabinettet ham med en beslutning som setter alle store innkjøp fra sentralregjeringen og dens selskaper under vurdering.

Kort svar: Kabinettet godkjente en protokollbeslutning fra Finansdepartementet som pålegger Statskanselliet, hvert departement og deres underordnede institusjoner å vurdere hvert planlagte eller allerede påbegynte anskaffelse verdt 140 000 euro eller mer for varer og tjenester, eller 1 million euro eller mer for bygge- og anleggsarbeider. Hver enkelt må begrunnes som nødvendig, og kravene satt til leverandører må vises å være proporsjonale, med spesielt fokus på IKT-anskaffelser. Statseide selskaper måtte være ferdige innen 1. september. Ministrene rapporterer til Kabinettet innen 30. september. Hvis du selger til den latviske staten, kan anbudet du byr på være et av dem som blir utarbeidet.

Beslutningen i fem tall

• 140 000 euro: grensen for vurdering av kontrakter for varer og tjenester, planlagte eller allerede påbegynte
• 1 000 000 euro: grensen for vurdering av kontrakter for bygge- og anleggsarbeider
• 1. september 2026: fristen for statseide selskaper til å ha vurdert sine anskaffelser
• 30. september 2026: fristen for ministrene til å presentere sine resultater for Kabinettet
• Ett skjema: Anskaffelsestilsynet sender alle institusjoner den samme malen, slik at svarene kan sammenlignes

Hva ble besluttet

Vurderingen går utover å sjekke om en anskaffelse er dyr. Institusjonene må spørre om innkjøpet er nødvendig, om kostnaden er berettiget, om alternativer finnes, og om kravene som stilles til leverandører er proporsjonale med kontraktens gjenstand og omfang.

IKT får spesiell oppmerksomhet. Finansdepartementet ønsker også at kjøpere skal se etter risiko for prisinflasjon og avhengighet av en enkelt leverandør, inkludert i innkjøp gjort gjennom e-katalogene i statens elektroniske anskaffelsessystem. Resultatene sendes tilbake til Kabinettet på ett standardisert skjema fra Anskaffelsestilsynet, slik at svarene fra ulike departementer kan sammenlignes.

Beslutningen pålegger kjøpere å «sikre bredest mulig konkurranse og økonomisk håndtering av finansielle ressurser». Finansminister Māris Kučinskis innrammet øvelsen som en test for sine kolleger: «Hvert departement og hver minister må tydelig kunne vise at de planlagte anskaffelsene er nyttige, berettigede og leverer reell verdi til samfunnet.» Hans departement beskriver vurderingen som et av regjeringens tiltak mot prisinflasjon og begrenset konkurranse i offentlige innkjøp.

Hvorfor terskelverdiene er viktige

De to grensene er ikke vilkårlige. 140 000 euro er EUs terskelverdi fra 1. januar 2026, over hvilken sentralforvaltningens innkjøp av varer og tjenester må kunngjøres i hele Unionen, så varene og tjenestene som vurderes er i stor grad de en tilbyder hvor som helst i Europa ville forvente å se på TED når de er publisert. Grensen for bygge- og anleggsarbeider er annerledes: EUs terskelverdi for bygge- og anleggsarbeider er 5 404 000 euro, så en grense på 1 million euro når dypt inn i kontrakter som kun kunngjøres nasjonalt. Og begge tallene har en fremtid i latvisk lov. Under anskaffelsesreformen som Saeima vedtok i mai, vil de fulle prosedyre-reglene gjelde fra 140 000 euro for varer og tjenester og fra 1 million euro for bygge- og anleggsarbeider fra 1. januar 2028. Vurderingen tester statens innkjøp mot grensene loven selv beveger seg mot.

Tendlys data gir en indikasjon på volumet. Av de 679 anbudene som for tiden er åpne for budgivning i Latvia, har 147 en publisert estimert verdi på 140 000 euro eller mer, og 49 er på 1 million euro eller mer. Disse tallene undervurderer det reelle antallet, fordi 329 av de åpne anbudene ikke publiserer noe estimat i det hele tatt. To dusin av de åpne anbudene navngir et departement eller Statskanselliet som kjøper, og 19 er IKT-anskaffelser, seks av dem over vurderingsgrensen. Vurderingen berører ikke kommuner, som utgjør en stor del av det latviske markedet, så de fleste åpne anbudene faller utenfor. Men for en leverandør til staten er verdibåndene som nå er under granskning, akkurat der de seriøse kontraktene befinner seg.

Hva ingen har sagt ennå

Beslutningen pålegger en evaluering og en rapport. Den setter ikke noen anbud på pause, og den sier ikke hva som skjer med en anskaffelse som ikke består testen. Hvorvidt resultatene vil bli publisert, og hvorvidt tilbydere vil bli informert når et pågående anbud endres eller trekkes tilbake som et resultat, er heller ikke nevnt i beslutningen. De første svarene bør komme når ministrenes rapporter når Kabinettet i slutten av september.

Hva du bør gjøre nå

• Byr du på et stort latvisk statlig anbud nå? Se etter endrings- eller tilbaketrekningsmeldinger gjennom september. Gjennomgangen setter ikke anbud på pause, men oppdragsgivere som ikke kan rettferdiggjøre et krav, har en grunn til å endre det.
• Tapte du et latvisk statlig anbud til en etablert leverandør? Legg merke til hvilket krav som utelukket deg. Hvis det anbudet kommer tilbake etter 30. september, sjekk om kravet overlevde.
• Selger du IKT til den latviske staten? Beslutningen nevner avhengighet av en leverandør som en risiko som skal vurderes. Vær klar til å vise hva det koster og hva det sparer å bytte til deg.

Åpne Tendly for å se hvilke av de latviske anbudene som for tiden er åpne som matcher din bedrift, eller la en Strategist-ekspert overvåke markedet for deg når gjennomgangsresultatene foreligger.