Tre uker etter: Hvem ønsker hvilke endringer i EUs utkast til anskaffelseslov

Nasjonale tjenestemenn undersøkte kommisjonens lov om offentlige anskaffelser for første gang 17. og 18. september og skulle returnere til den 2. oktober for å gjennomgå del I og II. I mellomtiden uttalte næringslivslobbyer, fagforeninger, ingeniører, en gruppe nasjonale regjeringer og Kinas handelsdepartement hver for seg hva de ønsket kuttet, beholdt eller lagt til. For en tilbyder viser reaksjonene hvilke deler av utkastet som sannsynligvis vil endres.

Kort svar: ingen av organisasjonene som dekkes her ønsker forslaget trukket tilbake, men hver ønsker en annen versjon. SMB-er ønsker obligatoriske delkontrakter, BusinessEurope advarer mot å overbelaste anskaffelser med andre politiske mål, og fagforeninger ønsker bindende sosiale betingelser. Tyskland, Frankrike og andre vil heller beholde et direktiv enn å vedta en forordning, ni mindre stater har advart mot bred europeisk preferanse, og Beijing kaller disse klausulene diskriminerende. Parlamentet har ennå ingen rapportør; det felles målet for å fullføre forhandlingene er slutten av 2027.

Reaksjonene i fem tall

• 9 medlemsstater (Tsjekkia, Estland, Finland, Irland, Latvia, Malta, Portugal, Sverige, Slovakia) signerte et dokument fra desember 2025 som oppfordret til "størst mulig forsiktighet" med hensyn til europeisk preferanse
• €34 600 til €43 200 er økningen i gjennomsnittlig samlet kostnad for én prosedyre over terskelverdi mellom periodene 2008 til 2010 og 2019 til 2024, i faste priser, i kommisjonens evaluering som BusinessEurope siterer. Som en andel av kontraktsverdien, sier den samme evalueringen, falt kostnaden til 0,9 prosent
• Mer enn 80 prosent av et kontrollert selskaps aktiviteter må tjene dets kontrollerende offentlige kjøper eller relaterte kontrollerte enheter, en betingelse for at en intern tildeling skal unnslippe konkurranse; SMEunited sier at utkastet lar denne testen uberørt
• 2 arbeidsgruppemøter om utkastet var planlagt i Rådet i løpet av de første tre ukene: 17. og 18. september, deretter 2. oktober
• Fjerde kvartal 2027 er målet for å avslutte forhandlingene i veikartet "Ett Europa, ett marked" signert 24. april 2026 av presidentene for Parlamentet og Kommisjonen og Rådets formannskap

Hva næringslivet sier

SMEunited ønsker sterkere krav om å dele kontrakter inn i delkontrakter, de separate delene av en kontrakt som kan bys på individuelt. Presidenten, Davide Galli, sa 9. september at deling av kontrakter i delkontrakter "er et sentralt krav fra europeiske SMB-er" og at utkastet bare lar medlemsstatene gjøre deling obligatorisk, så SMEunited "oppfordrer alle medlemsstater til å sørge for obligatorisk deling i delkontrakter når det er mulig". Han kalte et obligatorisk beste pris-kvalitetsforhold med en minimumskvalitetsvekt "skiftet SMB-ene har bedt om". To hull gjenstår i hans lesning: unntaket for interne anskaffelser beholder sin 80 prosent-test, og den europeiske preferanse-opt-outen for "uforholdsmessige kostnader" er udefinert og "kan misbrukes".

BusinessEurope ønsker digitalisering velkommen, men advarer mot å legge til flere politiske krav. Generaldirektør, Markus J. Beyrer, støttet "presset for digitalisering, bedre datainnsamling og åpenhet" samme dag, men sa at anskaffelser "ikke er en universalmiddel for enhver strategisk utfordring Europa står overfor" og at "overbelastning av reglene med sekundære mål risikerer å redusere konkurransen og øke den administrative kompleksiteten".

Tysklands føderale ingeniørkammer (Bundesingenieurkammer) motsetter seg å erstatte direktivene med en forordning. Presidenten, Dr.-Ing. Heinrich Bökamp, sa 29. september at en SMB-vennlig anskaffelseslov "bare kan opprettes på grunnlag av direktiver og ikke gjennom en direkte anvendelig forordning", og kammeret ba om delkontrakter etter fag og seksjon og en to-trinns prosedyre med prekvalifisering. Open-source-foreningen OSBA, som svarte på invitasjon fra det tyske økonomidepartementet, gikk lenger enn de fleste og foreslo erstatningsordlyd: deres uttalelse av 30. september ville gjøre artikkel 59s "offentlige kjøpere kan ta innovasjonsmål i betraktning" til "må", og "oppmuntre" open-source-løsninger til "kreve" dem.

Hva fagforeningene sier

ETUC ønsket utkastet velkommen som "en viktig mulighet til å sikre at offentlige midler fremmer kvalitetsjobber og kollektive forhandlinger" og bemerket at det er den første EU-anskaffelsesloven som nevner kollektive forhandlinger blant sosiale hensyn. Generalsekretær Esther Lynch sa at tilnærmingen med laveste bud "har vært en katastrofe for kvaliteten på varer og tjenester". Fagforeningens krav går lenger enn teksten: obligatoriske sosiale betingelser, preferanse for selskaper med kollektive avtaler, solidarisk ansvar i underleverandørkjeder (som gjør en hovedentreprenør ansvarlig for underleverandørenes brudd), og en garanti for at medlemsstatene kan beholde regler som er strengere enn EU-minimumet. ETUC sier at overgangen fra direktiver til en forordning "fortsatt vekker bekymring" på det siste punktet.

Hva regjeringene sier

Skillelinjen mellom hovedstedene er den juridiske formen. Ifølge deHavillands oppsummering av 24. september, "foretrakk en stor gruppe, inkludert Tyskland, Frankrike, Italia, Polen, Finland, Østerrike og flere sentral- og østeuropeiske land, et direktiv, med henvisning til bekymringer over administrativ kompleksitet, rettssaker, byrder for mindre oppdragsgivere og tap av nasjonal og regional fleksibilitet", mens Nederland støttet forordningen og Danmark, Luxembourg og Slovakia "anså det juridiske instrumentet mindre viktig enn innholdet".

Debatten om europeisk preferanse går forut for dette forslaget. Utkastet ville la kjøpere favorisere EU-tilbydere og "dekkede" tilbydere, de fra land hvis avtaler med EU dekker kjøpet. Brussels Signal rapporterte 9. september at Frankrike "har drevet presset for en hard 'Made in Europe'-standard, mens Tyskland har foretrukket en løsere 'Made with Europe'-formel åpen for betrodde partnere". Dokumentet fra de ni statene fra desember 2025, sett av Reuters, advarte om at "hvis den anvendes bredt, risikerer 'europeisk preferanse' å frata europeiske selskaper og våre forbrukere valg og konkurranse, noe som fører til høyere priser og svakere innovasjon", og ba om at enhver preferanse bare skulle gjelde for en bestemt tid i spesifikke strategiske sektorer.

To av Tendlys markeder har startet sin egen prosess. Slovakias offentlige anskaffelseskontor (Úrad pre verejné obstarávanie, ÚVO) sa 1. oktober at de ferdigstiller den nasjonale posisjonen og har brakt kommuner, arbeidsgivere og fagforeninger til bordet. En bekymring de nevnte er de tekniske kravene til digitalisering, der "gjennomførbarhet og tidsfrister" fortsatt må løses. Litauen, som leder Rådet fra januar 2027, sa 14. september at de vil bruke presidentskapet til å fremme reformen. På en Vilnius-konferanse 30. september pekte advokat Laura Ziferman fra Walless på en praktisk gevinst: en kjøper som fra starten har sagt at de kan forhandle, kan ifølge utkastet forhandle i en åpen prosedyre når det eneste tilbudet overstiger budsjettet, noe dagens regler ikke tillater.

Kina protesterte 17. september. He Yadong, talsperson for Kinas handelsdepartement, sa at Kina er "svært bekymret" over klausulene om "europeisk preferanse" og oppfordret EU til å "respektere WTO-reglene, holde markedet åpent og revidere de diskriminerende klausulene". Le Moniteur publiserte en første kritisk juridisk lesning av utkastet 16. september og rapporterte Kinas posisjon 21. september, begge bak betalingsmur.

Hva som fortsatt er åpent

Parlamentets sak er i forberedelsesfasen, med komitéhenvisning under behandling og ingen rapportør. Rådets agenda for 2. oktober listet opp en gjennomgang av del I og II og en "aktuell debatt" om det digitale økosystemet; hva delegasjonene sa er ikke offentlig. Hvorvidt den endelige akten blir en forordning eller et direktiv er fortsatt uavklart.

Hva du skal gjøre nå

• Selger du til offentlige organer som kjøper gjennom egne interne selskaper? SMEunited sier at 80-prosenttesten består; sjekk om din målkjøpers innkjøp går internt før du regner med et åpent anbud.
• Byr du i Tyskland eller Frankrike? Begge regjeringene foretrekker å beholde et direktiv, men den juridiske formen er uavklart. EU-forslaget endrer ikke dagens regler; fortsett å følge de nasjonale kravene som gjelder, inkludert eventuelle nasjonale reformer i mellomtiden.
• Byr du i Slovakia? ÚVO samler inn synspunkter fra næringslivet om utkastet nå og har nevnt digitaliseringskrav som en bekymring; en leverandør med et synspunkt kan ta det opp der.

Åpne Tendly for å se hvilke anbud som matcher din bedrift i dag, eller la en Strategist-ekspert overvåke markedet for deg.